April

Jobben: Reparere et brannrør som er ved siden av et av byggene til Yara.

Planlegging: Vi ble informert av formannen på hvor jobben var og hva vi skulle bytte. Formannen gå oss også en mappe med jobb beskrivelse og et bilde av røret.

Verktøy:
 -       Vinkelsliper

-      Rondell

-      Elektrodeapparat

-      316 LP 2 mm

-      Personlig verneklær

-     Brannslukningsapparat 2 x 6kg

Faglige detaljer:

Brann slangen som brannpersonell kan koble seg på røret er en stor klo kobling. Det er to klo koblinger som er like som kobles sammen. Det er de to klørne som holder de sammen, og pakningen som er der skal gjøre slik at det blir tett. Slike koblinger kommer i alle størrelser og mange fasonger og blir mye brukt. 

Fordelen med å bruke dette isteden for et flenspar er at klo koblingen er mye raskere å koble på. Siden det heter brannrør er det ganske vesentlig at det skal gå for å koble seg på fordi da brenner det mest sannsynlig. 

Klo koblingen som ble brukt på røret et gjenget i den ene enden, som gjør at man kan skur den på røret. Det gir det muligheten til at man kan bruke koblingen flere ganger. Noe som ble gjort på denne jobben siden det ikke var flere så store klo koblinger på lageret. 

Utførelse:
Vi startet med å samle alt vi trengte av verktøy i en vogn som vi la i en bil. Kjørte ned og kappet av det vi skulle bytte, deretter tok det tilbake til verkstedet for å fikse det.

Til høyre er det et bildet av røret som vi fjernet. Og det er ganske tydelig at noe har kommet borti det, fordi det er ganske bøyd.

De andre bildene viser noen andre skader som var på røret som ble fjernet.





Vurdering:
Jobben gikk veldig bra med tanke på HMS og kvalitetskrav på røret. Tiden som ble brukt på jobben var akkurat som planlagt. Heldigvis var det ikke noe som overrasket oss, siden vi hadde planlagt bra.
Læringsmål:

• bruke rapporter og skjemaer i forbindelse med arbeidsoppgaver
• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• slipe, pusse og polere materialer i tråd med spesifikasjoner
• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner
• utføre materialhåndtering innenfor beskrevne normer og standarder

Mars

Jobben: Prefabrikkere rør for Yara.

Planlegging: Det er nesten halve jobben å planlegge. Vi regnet ut alle kapplengdene og hvor mange meter med rør vi trenger. Deretter så vi på hva slags  rørdeler vi trenger for å bygge røret. For å være effektiv burde man finne frem alle delene og kappe alle lengdene før man begynner å hefte røret sammen.

Verktøy:
 -       Vinkelsliper

-      Rondell

-      Sveiseapparat

-      TIG tråd 2,4 mm 316L

-      Personlig verneklær som er påbudt i verkstedet

Faglige detaljer:
TIG-sveising er den sveise metoden som blir mest brukt på rørleggerverkstedet. Det er mange forskjellige metoder for å sveise TIG.

Det er en TIG sveising metode som man bruker f.eks. når man skal sveise på en stuss for å trykkteste noe. Teknikken går ut på at man sveiser to rørdeler sammen uten å bruke tilførselsmateriale. Dette er en veldig effektiv metode å sveise på, som duger til rør som skal trykktestes som ikke har flens i begge ender. Selv om det blir underhøyde på sveisen blir det tett, og det er godkjent når man skal trykkteste et rør. Metoden fungerer ikke på tykkvegget rør, men er veldig praktisk til mye annet.
På bildet til høyre er det et eksempel hvordan det kan se ut.

Walking the Cup heter den neste metoden. Det er en ganske spesiell metode å sveise på og tar lang tid å mestre. Etter at metoden er mestret er det en av de letteste metodene for å få en fin sveis. For å sveise slik må man la porselen koppen til TIG hodet ligge på det materialet man sveiser. Så beveger man det frem og tilbake slik man hadde gjort med en stor tønne på gulvet. Ved å gjøre den bevegelsen sikrer man at sveisen blir mye jevnere enn det den normalt hadde blitt. På bildet til venstre er det et eksempel på hvordan Walking the Cup kan se ut.

Den vanligste sveise metoden er å holde TIG hodet over sveisebadet og bevege TIG hode med jevn fart og legge til tilførselsmateriale. Siden denne metoden er mer standar er det mer informasjon om hvordan man burde holde tilførselsmaterialet og TIG hodet. For å få fine og gode sveiser (ser bort ifra innstillinger på apparatet og gass) burde man passe på det bildet til høyre viser. Det er også viktig å holde wolframen med jevn avstand til materialet man skal sveise, også jevn fart. Blir det gjort får man en mye finere sveis med en gang. Også er det viktig å legge til materiale i jevne mellomrom for å "dråpene" i sveisen.


Utførelse:
Startet med å se hvilke rørdeler som vi trengte ut ifra tegningen som hadde blitt gitt til oss. I tillegg til å regne ut lengdene på alle rørene som skulle bli kappet. Det er viktig å ha alt dette klart før man begynner å hente deler, for å være mer effektiv.
Etter at delene var hentet og rørene kappet ble alt gjort klart til sammenføyning. Deretter ble delene og rørbitene heftet sammen i samsvar med tegningen som vi hadde fått til jobben.

Vurdering:
Det gikk veldig greit å hefte rørene sammen og gjøre de helt klare for helsveising, Med tanke på tiden som ble brukt var vi godt innenfor. Kontrollmålene som på gjort på rørene stemte med det de skulle være ifølge tegningen.

Læringsmål:

• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• utføre materialhåndtering innenfor beskrevne normer og standarder

• velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
• slipe, pusse og polere materialer i tråd med spesifikasjoner
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• 
  

Februar

Jobben: Bytte ut en kondens boks(uten lokk), som en kondens potte kunne slippe ut kondens (det som ikke var damp).

Planlegging: Først ta mål av den gamle kondens boksen som allerede var, i håp om at vi kunne lage en nokså identisk.

Verktøy:
 -       Vinkelsliper

-      Rondell (Rettsliper)

-      Sveiseapparat

-      TIG tråd 2 mm 316L

-     Boremaskin

-      Personlig verneklær

Faglige detaljer:

  Boksen ble laget av to plater som en platearbeid knekte etter tegninger som vi ga til han. Delene ble heftet sammen slik at den nye boksen hadde nøyaktige nok mål til å bli hel sveiset. Før den ble helsveistet, måtte det bli laget noe som kunne holde boksen over bakken. Løsningen ble to vinkel jern som det ble boret hull i.

   Diameter på hullet var 10 mm i diameter. Det var ikke nødvendig å bore opp før man gikk til Ø10 boret. Lavt omdreinings tall, lav matehastighet og skjæreveske ble brukt under boreoperasjon.

  På bilde ser man også at det er et 2" rør bit med et bend på, som er sveiset til boksen.

  Den rørbiten som er der, skal hindre at boksen blir full av vann. Røret er rett og slett bare drenering. 

  På bunn av boksen(som er toppen på bildet) er det en liten kuleventil som er der for at man kan ha muligheten til å tømme hele boksen for vann hvis man trenger det til en anledning. 

Festet som er på baksiden av boksen ble sveiset på rett på boksen. Det var ikke nødvendig å helsveise holderne til 
boksen siden den aldri kommer til å bli
så tung at det hadde vært nødvendig.
Den skal heller ikke være vanntett. 

Det var veldig viktig at boltene som stikker ut av vinklene er nøyaktig. Fordi det skal passe med det som allerede er der. 

Utførelse:

Jeg var ikke med på jobben fra starten, derfor blir det ikke noe om montasjen av boksen. Siden det ikke var krav til en sertifisert sveiser fikk jeg lov til å sveise hele boksen med en 2" rørbit og en sveisenippel som jeg skrudde en kuleventil på. Det som er viktig når man sveiser "hvit" stål, hvertfall på rør er at man skal ha bakgass. Hvis man ikke har bakgass kommer det noe som heter "choks" (litt usikker på hvordan det blir stavet). Det kommer at metallet blir smeltet igjennom røret, og hvis ikke det er bakgass blir det oksidert. Da blir det dannet masse porer på innsiden av sveisen, og slike ting blir ikke godkjent på rønken. Slev om de rør delene her ikke skulle rønkes er det viktig at man skal være nøye, alltid gjør det som om det skal på rønken. 

Vurdering:

Jobben gikk helt perfekt i forhold til tiden som ble satt av til jobben, også i forhold til material bruk. Dette var ikke en haste jobb, da blir det slik at man jobber på jobben. Hvis det skulle komme en haste jobb eller en annen jobb som er mer prioritert enn denne skulle vi bytte. 
Alltid viktig å huske at man skal jobbe med god HMS, selv om det bare er en jobb på verkstedet. Det er viktig å tenke seg om før man gjør ting og tenke om man kan gjøre det på en sikrere eller smartere måte.

Læringsmål:

• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner
• gjøre rede for varmebehandling og nedkjøling av ulike materialer
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

Januar

Jobben: Montere inn nye varmevekslere i en av Yara sine fabrikker på Herøya. Legge tur og retur  rør til varmevekslerne, og ha drenering på alle varmevekslerne.
Jeg var med på å måle, hefte og montere ett av dreneringsrørene til en varmeveksler.

Planlegging: Først ble vi enige om at vi skulle ta mål der som røret skulle og lage noen skisser på hvordan det skulle se ut med mål. Deretter regne ut rørlengder og hente alle delene (bend, t-stykker og unioner) og skjære riktige rørlengder. Det er viktig at det blir brukt tid på at tegninger og mål blir gjort riktig ellers kommer ikke det ferdige røret til å passe. For det billigere å bruke en time til å regne ut alle lengder og vinkler enn å lage røret og deretter lage et nytt rør som skal passe.

Verktøy:

-      Vinkelsliper

-      Rondell (Rettsliper)

-      Sveiseapparat

-      TIG tråd 2 mm 316L (Syrefast stål)

-     Gjengesmøring til unionene

-      Vanlig utstyr (snelle, jordfeilbryter, personlig verneklær, osv.)

Faglige detaljer:

Liten forklaring på forskjellige typer stål(som jeg ikke har skrevet selv):

Begrepet syrefast stål er tradisjonelt brukt om de rustfrie stålene som har en sammensetning som gjør at dette stålet får en annen gitterstruktur, eller ordnet atomene i et annet mønster, enn vanlig stål. Denne strukturen kalles austenittisk, stålet er da u-magnetisk og benevnes gjerne austenittiske rustfrie stål . De såkalte rustfrie stålene har en ferritisk struktur, de er magnetiske og benevens ferritiske rustfrie stål .

De austenittiske rustfrie stålene er gjerne mere bestandige mot korrosjon enn de ferritiske. De ferritiske rustfrie stålene, eller vanlig stål som jo også er ferritisk, tåler gjerne en varig deformasjon (plastisk deformasjon) bedre enn austenittiske rustfrie stål. Austenittiske rustfrie stål kan bli relativt sprø om de får seg en skikkelig smell. Derfor, hvis man vil ha en større sikkerhet mot brudd, bør man velge ferritisk rustfritt stål der hvor korosjonsegenskapene også betyr en del, eller et mer ordinært ferritisk stål, eksempelvis til ankere.

I rekka på større båter, setter man av og til inn en terminal på enden av wiren som er slik at den kan åpnes/lukkes. Forfengelige folk skal ha dette i syrefast, mens de som vil at dette skal være det beste rent mekanisk, kan få eksakt samme formen på dette i ferritisk rustfritt stål. Den syrefaste utførelsen er holder styrkemessig 65% av hva den ferritiske rustfrie varianten er sertifisert til. Den ferritiske rustfrie er således langt å foretrekke rent sikkerhetsmessig, men man kan med tiden se at overflaten ser litt brunaktig ut pga en svak tendens til korrosjon.

Mange seilere opplever med tiden at vantskruene skjærer seg, det blir altfor stor motstand i gjengene. Årsaken ligger i at materiale her er i syrefast stål. Syrefast stål har dårlige "sponavskillende" egenskaper. Når gjengene lages "rives" sponene av fremfor å "skjæres" slik at gjengene blir glatte. Til vantskruer kan man få kjøpt et spesielt fett som øker levetiden.


Hentet fra: baatplassen.no

 

På bildet ser at det tydelig at når denne ble sveiset sammen ble det tatt hensyn til varmedeformasjon. Hvis det ikke hadde blitt tatt noe hensyn til varmedeformasjon kan man risikere at røret trekker seg, og at det ikke passer til det man skulle bruke det til. Det ble tatt noen valg som gjorde det billigere å lage fordi jobben gikk i sterkt tap.

Siden røret skal brukes til drenering ble det laget i fall. Å lage rør i fall vil si at man lager det skjevt med vilje. Man vil at vesken i røret skal renne nedover og ned inn i en eventuell kom.

 

Utførelse: Det hele startet med at vi dro ned til det stedet som røret skulle være, Når vi var der nede tok vi alle målene som vi trengte til lage røret. 

Opp i verkstedet regnet vi ut alle lengdene på rørene som skulle bli kuttet og fant ut hvilke deler som måtte bli hentet. Etter at alt var hentet og kappet opp, ble alt heftet sammen. Før det ble hel sveiset var det en sjekk om at røret var i fall. Syrevaske rør er veldig viktig for blant annet for at brenn merkene rundt sveisen skal bli borte.

De fire punktene som peker mot bakken på bildene, ble sveiset union på og deretter montert i fabrikken.

Vurdering: Denne jobben går ikke så bra fordi, det var en formann fra en annen avdeling som hadde priset jobben. Han trodde at to mann på to uker skulle klare å gjøre jobben ferdig. Men det er altfor mye arbeid, dessuten har det blitt gjort mange endringer underveis som også gjør at jobben går dårligere. 

Jobben var heller ikke høyeste prioritet som gjorde at det gikk enda saktere.

Læringsmål:

• planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• slipe, pusse og polere materialer i tråd med spesifikasjoner
• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner
• gjøre rede for varmebehandling og nedkjøling av ulike materialer
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet
• bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

Kilder: 

 - http://baatplassen.no/i/topic/6665-syrefast-kontra-rustfritt/

Desember

Jobben: Sveise på plass treasing som ble skjært av tidligere pga. vedlikehold på det store røret, dette var en jobb som skulle gjøres så fort som mulig.

Planlegging: Jobben er ganske rett frem hva som skal bi gjort, vi skal fuge rørene slik at vi kan sveise de. Det som er vanskelig med denne jobben er at det er veldig liten plass og maskinene rundt gjør at alt sammen rister, det kan skape problemer når man skal sveise.

Verktøy:

-      Vinkelsliper

-      Rondell (Rettsliper)

-      Sveiseapparat

-      TIG 2 mm for svart stål

-      Lys (Siden det var en hastejobb måtte vi ha det lyst fra morgningen)

-      Vanlig utstyr (snelle, jordfeilbryter, personlig verneklær, osv.)

Faglige detaljer:

Nevnte treasing lengere oppe i innlegget. Treasing er mange små rør som det enten går varmt vann eller damp i for å varme opp større rør på vinteren. Det er for at de store rørene ikke skal fryse i løpet av vinteren. Det var derfor det var en hastejobb, i tillegg var det revisjonsstans på fabrikken og det skulle starte igjen den kvelden vi startet på jobben. På grunn av tidsstresset tok vi ingen pauser annet en lunsj pausen midt på dagen.

Vi hadde rød arbeidstillatelse på jobben fordi vi skulle utføre varmt arbeid, i tillegg var det også en SJA (Sikker Jobb Analyse) som fulgte med arbeidstillatelsen fordi det kommer til å gå farlig medie i treasingen. Farlig medie er enten væske med høye temperaturer og/eller væske som er etsende. Det vil si når det er farlig medie i jobben skal det være med en arbeidstillatelse for å forebygge eventuelle uhell på arbeidsplassen.

NDT kom etter at sveisingen var ferdig. Det var for å kvalitetssikre om at jobben ble utført riktig i forhold til de spesifikasjonene som hadde blitt satt på den jobben. NDT kom fordi det går farlig medie i røret og for å sjekke at treasingen er helt tett.

Utførelse: Vi kom ned til der vi skulle veldig tidlig for å få så lang tid som mulig på jobben. Før sola hadde kommet måtte jeg lyse opp for hverandre når vi skulle jobbe, der jobben fant sted var det veldig mørkt når sola ikke hadde kommet opp.

Jobben gikk veldig greit og enda bedre etter at sola kom opp. Etter at sveisingen av treasingen var ferdig kom NDT og sjekka om vi hadde gjort alt riktig da det ble sveiset sammen. Etter en time ble alt godkjent og vi pakket sammen alle tingene for å dra tilbake til verkstedet.

Vurdering: Jobben gikk veldig bra med tanke på at vi tenkte så mye på tid fra starten. Vi tok ingen kaffe pauser i løpet av dagen for å spare tid og bli ferdig i tide. Alt gikk også som det skulle og ingen uventede overraskelser.

Læringsmål:

• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner
• slipe, pusse og polere materialer i tråd med spesifikasjoner
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• gjøre rede for hovedprinsippene i et kvalitetssikringssystem
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

November

Jobben: Sveise på en ny stuss på en tank i en av fabrikken til Yara

Planlegging: Med prosess operatøren fra Yara gikk vi gjennom en SJA(Sikker Jobb Analyse grunnet farlig medie i røret som skal byttes. Det var en rød arbeidstillatelse fordi vi skall utføre varmtarbeid.

Verktøy:
 - Vinkelsliper
 - Rondell (Rettsliper
 - Sveiseapparat
 - Vater
 - 316LP elektrode pinner
 - Full regndress, gummihansker og slalombriller
 - Vanlig utstyr (snelle, jordfeilbryter, personlig verneklær, osv.)

Faglige detaljer:
Når flensen som vi måtte skru opp til det rørstykket som skulle bli byttet, hadde vi på oss full regndress. Jeg begynte å løsne bolter på motsatt side av det jeg sto, i tilfelle det var masse lut igjen i røret skulle det ikke sprute på meg. Det var ikke nødvendig å ha på regndressen etter at alle boltene på flensen var helt tatt av.
Anlegget hadde vært av i noen dager for at vi ikke skulle få stråling. På alle tankene i den etasjen står det "Radioaktiv kilde sikker avstand 1 meter".  Med i tanken var det ikke like gøy å ligge på tanken å jobbe en hel dag.

Utførelse: Jobben var nesten som en rutinejobb, vi kom skrudde alt fra hverandre og skjærte røret av tanken og gjorde tilpasninger for det nye røret. Når det nye røret skulle heftes fast til tanken skrudde vi rør biten til flensen slik at den sto riktig iforhold til hullene, deretter ble de andre sidene rette opp med vater. Deretter ble at sveiset sammen, når alt blir sveiset sammen ble flensene skrudd opp igjen. Og flensene ble skrudd sammen. Det ble også satt inn nye pakninger for å holde alt tett.

Vurdering: Jobben gikk akkurat som planlagt i forhold til tid og materialer som ble brukt. Det var en fin jobb i et varmt sted. Det som var skummelt var at på tanken sto det at det var radioaktivt.

Læringsmål:

• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet
• skifte ut og kontrollere rør, pakninger og utstyr
• klargjøre materialer for sammenføyinger
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

Oktober

Jobben: Rive ned sprinkleranlegg i det nye bygget til NG (Norsk Gjenvinning)

Planlegging: Vi bestilte en bomlift til jobben fordi sprinkleranlegg ligger tett oppunder taket. Det ble også lånt en bajonett sag til jobben, en bajonettsag er mer praktisk enn en vinkel sliper i dette til syntes fagmannen. Det var først og fremst fordi vi hadde en grønn arbeidstillatelse, og da kan vi ikke utføre varmt arbeid.

Verktøy:
 -Bomlift
 -Bajonettsag
 -Lastebil (for å transportere rørene til containere)
 -Fallsikring (fordi vi jobber over 2 meter over bakken)
 -Normalt utstyr (snelle, jordfeilbryter, personlig verneklær, osv.)

Faglige detaljer:
Bajonettsagen er et elektrisk håndhold verktøy som med et sagblad. Sagen skjærer gjennom metall ved at sagbladet som vist på bildet, går frem og til bake. Det er samme prinsippet som i en hånd sag bare det at det er elektrisk. Sagbladet blir drevet av en elektrisk motor som starter når man holder knappen inne og slutter når man ikke holder knappen inne. Det vil si at de fleste bajonettsager er 2T (2 takter), det finnes også verktøy som bruker 4T (4 taker). Eksempel på dette er vinkel sliper, man trykker knappen inn og vinkelsliperen starten. Når man slipper knappen på de fleste vinkelsliperne vil den forsette å rotere fordi det er en 4T.
Sagbladet som vi brukte heter "heavy for Metal" fra Bosch som har ifølge leverandøren spesielle egenskaper som er stabil og nøyaktig. Stål kvaliteten av bladet heter BIM og bladet ble maskinert i en fres.

Mens jeg var her, lærte jeg hvordan et sprinkleranlegg funker. På bildet til venstre er en sprinkel, den røde glassikringen fungerer som en propp som stopper vannet. Hvis ikke noe skjer kan hele anlegget stå lenge uten at det kommer en vanndråpe ut.
Glass proppen sprekker når temperaturen blir for stor, når proppen forsvinner kommer det vann til.

 På bildet til høyre ser man at sprinkelen er aktivert da er proppen borte og vannet strømmer ut. For at alle de andre sprinkelene skal bli aktivert er det en trykk føler som er monter ved pumpene. Når vanntrykket syner blir det sendt signal til pumpene. Deretter begynner alle pumpene da blir glass proppen til alle de andre sprinklene sprengt også på grunn av det høye trykke som pumpene lager. Et sprinkel anlegg funker bare en gang før det må byttes ut.



Utførelse: Utførselen av jobben gikk på noe utradisjonelt vis. Begge var i bomliften og hadde fallsikring på. Først kutter vi røret før et klammer slik at det forsatt ble holdt oppe. Deretter dro vi bort til neste klammer, der kutter vi før klammerer slik at det bare ble holdt oppe av det første, mens en av oss kuttet holdt den andre røret slik at der ikke skulle dette ukontrollert ned på bakken. Etter at det var kuttet av var det bare å dra den lengden (røret) ut av klammeret, for å hive det kontrollert ned på et avsperret område på bakken. Og den prosessen gjentok vi med alle rørene. Etter at alt var nede på bakken, lastet vi det på lastebilen og kastet det i containere.

Vurdering: Jobben gikk som den skulle, det ble ingen ukontrollerte rør som traff bakken. Alt ble gjort innen for den tidsrammet som ble satt. Det eneste som var kjipt noen ganger var at det var gammelt "råtnet" vann i røra som jeg fikk over meg ett par ganger. Men ellers gikk alt som det skulle.

Læringsmål:

• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med instruks
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
• demontere, feilsøke og slitasjemåle rør og utstyr
• bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter
• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet
• gjøre rede for enkle prosessbeskrivelser